World Trial 2005

Verdensmesterkapet i gjeterhund fant sted i Tullamore 7-10 July. Tullamore ligger et par timers kjøring vest for Dublin, og er viden kjent for sin whisky Tullamore Dew. De to første dagene var det kvalifiseringsrunder på tre forskjellige baner, med 241 hunder og førere påmeldt. De 7 beste fra hver bane gikk videre til semifinale. Bane 1 og 2 var oversiktlige og svært publikumsvennlig, mens bane 3 hadde et mer krevende terreng og blackface sauene på den første dagen var ikke lette. Det var tre forskjellige flokker, hvor rasene var Scottish Blackface, Suffolk og en flokk med Suffolk kryssninger. Andre kvalifiserings dagen byttet sauene jorde, og Suffolk flokken havnet på bane 3. Da disse var litt roligere, ble det litt lettere å gå gode prøver også her. Hentet var på circa 400 meter i kvalifiseringsrunden, og bestod av utgang, løsing, inndriving, fradriving og kryssdriving, deling, kve og til slutt singling. Itilleg til selve konkurransen var det oppvisninger med gjeting av ender med Frank Cashen (tidligere supreme champion) med sin gamle konkurransehund Rosie og en korthåret ungtispe, Tim Flood hadde oppvisning med sine hunder Spot, Bert, Tink og Nell. Dette foregikk i en mindre innhegning og hvor de arbeidet med flere hunder samtidig. Frank Cashen kjørte endene rundt en bane, gjennom porter og opp i en liten sklie hvor endene datt ned i et lite kar med vann. Tim Flood kjørte brace med sine Irish Brace Champions Spot og Bert, gjennom en liten bane for så og dele flokken i tre hvor Spot, Bert og Nell holdt hver sine sau i hvert hjørne. Det mest imponerende var nok da han la tre hunder på rad med et par meters mellomrom, og kjørte sauen mellom hundene med sin kvikke hund Spot.

Tim Floods BERT

Det var veldig morsomt å se hunder fra land som ikke var med på forrige World Trial, som f.eks. New Zealand. Hundene deres logret i deleringen og hadde generelt en litt annen arbeidsmåte enn det man er vant til. For mange av de beste amerikanerne ble reisen til Irland for dyr, så de ble hjemme. Men Tom Wilson fra USA gikk fint med sin hund og kom seg til semifinalen. For Norge ble ikke VM helt den store suksessen man kunne håpet, Norges største håp Jaran Knive gikk et bra løp med Lyn men havnet en plass unna semifinalen. Lyn var i finalen forrige VM, og har vunnet Europamesterskapet i gjeting fire ganger. Jaran Knive og Lyn vant imidlertid den prestisjefylte Champions of Champions konkurransen like før World Trial. Norge fikk tre deltagere i semifinalen, hvor Sander Hindenes stilte med to hunder og Jo Agnar Hansen stilte med sin Tika. Sander Hindenes har vært blant de beste i mange år, og hans Wisp (sønn av Bobby Dalziel Cap) har vært jevnt god og kom på 2 plass på NM og Nordisk ifjor. Løpene hans holdt desverre ikke til finaleplass. Jo Agnar Hansen gikk et knalløp i kvalifiseringen, men gikk ut på tid i deleringen i semifinalen. Det ble ingen nordmenn i finalen denne gangen.

Finalebanen besto av å hente to flokker, driving, dele av 5 merkede sau fra de resterende 15, for til slutt å ta de inn i kve. Jim Cropper viste seg å være i kjempeform i både kvalifiseringen og semifinalen, og det var imponerende å se hvordan han og Sid (sønn av Bwlch Hemp) fikk det til å se så enkelt ut. I finalen krysset Sid første utgangen, og havnet til slutt på en femteplass i finalen. Jim Cropper og Sid ble nr 2 forrige World Trial, kun ett poeng bak Aled Owen og Bob. Mange mente at Jim egentlig hadde vunnet, og dette har det vært snakk om i lang tid etterpå. Første utgangen i finalen var svært vanskelig, med et gjerde som gikk tversover banen. Hundene måtte følge jordekanten rundt for å finne åpningen i gjerdet, og med hundene ut av synet en god stund på utgangen var det lett at hundene krysset før man fikk tid til å vinkle hundene ut igjen. Itilleg til Jim Cropper var Serge vd Sweep fra Holland en av storfavorittene. Serge klarte å få to hunder i finalen, Glen og Roy. Sist VM kom Serge nr 3 med Roy, og Roy hadde vist storform også i år. Roy hadde maks uflaks i år, og fikk store problemer på utgangen noe som endte med at Roy holdt sauene til gjerdet istedenfor å flytte dem gjennom åpningen på gjerdet. Dette endte i brudd. Serge og Glen klarte seg imidlertid bedre, Glen gikk inn feil åpning på gjerdet i utgangen, men unngikk å krysse. Resten av løpet gikk bra, med en god look back for å hente neste flokk. I deleringen gikk det veldig bra, men ved kveet ble det dramatisk. En av de fradelte sauene hadde lyst til å løpe til bake til de ved som skulle i kve. Serge snudde Glen rundt og flyttet sauen tilbake igjen, for så å fullføre med et perfekt kve. Nigel Watkins og Peg gikk et kjempeløp, med to gode utganger og god driving. Deling og kve gikk også bra. Dette holdt til andreplass kun et par poeng bak vinneren Gordon Watt fra England. Gordon Watt gikk med sin York som han har avlet frem selv, de gikk et veldig bra løp i varmen og hadde en veldig god første utgang. Gordon Watt er egentlig fra Irland, men er bosatt i England. Et par uker senere vant Gordon Watt og York også English National, så det er tydelig at de har et fint samarbeid og er best når det gjelder!

For mer informasjon kan du titte på www.worldsheepdogtrials.com og www.isds.org.uk Bildene er tatt av Vidar Tangeland: www.gjeterhund.com